IT-konsulent eller fast ansatt?

Når en virksomhet trenger IT-kompetanse, er det to spørsmål som avgjør: Hvor lenge varer behovet, og skal kunnskapen bli igjen i virksomheten? Svarene bestemmer om det lønner seg å ansette, å leie inn eller å kjøpe en tjeneste. Vi har samlet tall fra SSB, DFØ, Stortinget og Arbeidstilsynet om hvordan norske virksomheter faktisk bruker IT-konsulenter – og hva det koster.

• 65 %av norske virksomheter med minst ti ansatte fikk IKT-oppgaver utført av eksterne i 2025.SSB
• 5,9 mrd. krbrukte staten på konsulenter innen programvare og IKT-utvikling i 2023 – 45 % av alle konsulentkjøp.DFØ
• Ca. 2×så mye koster en IT-konsulent i året som lønn og avgifter for en fast ansatt.Vårt overslag, se under

IT settes i stor grad bort

Ifølge SSB fikk 65 prosent av norske virksomheter med minst ti ansatte utført IKT-oppgaver av eksterne leverandører i 2025, mens 50 prosent brukte egne ansatte. Blant de største virksomhetene gjør de fleste begge deler. Bare 8 prosent av virksomhetene prøvde å rekruttere IKT-spesialister i løpet av året.

Markedet for IT-tjenester har vokst kraftig. I 2024 hadde næringen for IT-tjenester 13 438 foretak, 68 531 sysselsatte og en omsetning på 217,5 milliarder kroner, ifølge foreløpige tall fra SSB. Omsetningen er nesten doblet siden 2019, mens antallet sysselsatte har økt med 32 prosent.

Staten skal kutte – men IT-konsulentene øker

Siden 2022 har alle statlige virksomheter hatt i oppdrag å redusere konsulentbruken der egne ansatte kan gjøre jobben, og de må rapportere hva de bruker. Det har hatt effekt på totalen: Målt i faste 2024-kroner brukte statsforvaltningen 12,6 milliarder kroner på konsulenter i 2024, 10,3 prosent mindre enn toppen i 2021.

IT går motsatt vei. I 2023 brukte staten 5,9 milliarder kroner på konsulenter innen programvare og IKT-utvikling, om lag 45 prosent av alle konsulentkjøp. Det var den eneste av de fire konsulentkategoriene som økte i 2023, og den har vokst med nesten 10 prosent siden 2019.

Tall fra statsregnskapet, gjengitt av Altinget, viser at kjøpet av IT-konsulenter økte med ytterligere 630 millioner kroner, nesten 7 prosent, fra 2024 til 2025. Rammeavtalen departementene har for IKT-konsulenttjenester, viser det samme presset: Riksrevisjonen fant at det ble kjøpt for 787 millioner kroner på en avtale med en øvre ramme på 600 millioner.

Årsaken er ikke bare vilje, men tilgang. I DFØs undersøkelse svarer nesten 70 prosent av de statlige virksomhetene at de kjøper IT-konsulenter fordi de mangler kapasitet, og om lag halvparten fordi de mangler kompetansen eller ikke klarer å rekruttere og beholde den. Ifølge SSB hadde 76,1 prosent av de statlige virksomhetene som rekrutterte IKT-spesialister i 2025, problemer med det. Lønn spiller inn: IKT-rådgivere tjente i snitt 69 390 kroner i måneden i staten, mot 81 070 i privat sektor.

Hva koster en konsulent sammenlignet med en fast ansatt?

Det finnes ingen offisiell statistikk over timeprisene for IT-konsulenter. Konsulentmarkedsplassen Folq oppgir at gjennomsnittlig timepris i deres oppdrag var 1 416 kroner i 2025, med et spenn fra rundt 900 til 2 000 kroner. For en fast ansatt kan vi bruke SSBs lønnsstatistikk og de lovpålagte avgiftene. Regnestykket under er et overslag, ikke en statistikk.

Med 1 500–1 700 produktive timer i året koster den faste ansatte 655–740 kroner per time i lønn og avgifter, mens konsulenten koster om lag dobbelt så mye. Men sammenligningen er ikke helt rettferdig. Den faste ansatte har også kostnader til kontor, utstyr, opplæring, rekruttering, sykefravær og tid uten oppgaver, og mange virksomheter har bedre pensjonsordninger enn minstekravet. Konsulenten betaler dere bare for når dere trenger kompetansen, og dere kan starte uten en rekrutteringsprosess.

Tiden teller også. I HR Norges undersøkelse fra 2026 bruker 58 prosent av virksomhetene 30–59 dager på en rekruttering, og deretter kommer oppsigelsestiden til den som skal begynne. Et avgrenset behov kan være over før en fast ansatt er på plass. Omvendt varte et gjennomsnittlig oppdrag hos Folq i 21 måneder inkludert forlengelser. Når et midlertidig behov blir varig, blir konsulenten fort det dyreste alternativet.

Reglene for innleie er strengere enn før

Fra 1. april 2023 ble det strengere å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak. Innleie er ikke lenger tillatt bare fordi arbeidet er midlertidig. Den er tillatt blant annet ved vikariater, eller etter skriftlig avtale med tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale med et fagforbund med innstillingsrett.

• Unntak for spesialkompetanse. Virksomheter kan leie inn spesialister til rådgivnings- og konsulenttjenester i et klart avgrenset prosjekt, når de selv mangler kompetansen. Arbeidstilsynet nevner utvikling av programvare og IKT-løsninger som eksempel. Ordinær drift og løpende oppgaver faller utenfor, og grunnlaget må dokumenteres skriftlig hvis tillitsvalgte ber om det.
• Bare godkjente bemanningsforetak. Fra 2024 er det bare lovlig å leie inn fra bemanningsforetak som er godkjent av Arbeidstilsynet. Enkeltpersonforetak og enkeltpersonsaksjeselskaper kan ikke godkjennes.
• Rett til fast ansettelse etter tre år. En innleid arbeidstaker som har vært sammenhengende innleid i mer enn tre år, har rett til fast ansettelse hos virksomheten som leier inn.
• Kjøp av tjeneste er noe annet. Leder leverandøren arbeidet og har ansvaret for resultatet, er det et tjenestekjøp og ikke innleie. Innleie fra konsulentselskaper som ikke er bemanningsforetak, har egne regler.

Reglene har påvirket markedet. I bemanningsbransjens egen statistikk falt antallet timer innen IT med 19,4 prosent fra 2024 til 2025. SSB peker på at antallet ansatte i utleie av arbeidskraft falt etter at reglene ble innført, men at det ikke er mulig å skille effekten av reglene fra konjunkturene.

Dette er en forenklet oversikt og ikke juridisk rådgivning. Arbeidstilsynet har utfyllende veiledning, og et forslag om et midlertidig unntak fra godkjenningsordningen for IT-konsulentforetak er fortsatt til behandling.

Når lønner hvilken modell seg?

En nyttig tommelfingerregel: Varer behovet mer enn et år og gjelder løpende oppgaver, er en fast ansettelse som regel billigere – og innleie er da ofte heller ikke lovlig. Er behovet avgrenset, krever spesialkompetanse og må starte raskt, er en konsulent ofte det beste valget, selv om timeprisen er høyere.

Konsulenten er dyrere per time, men kan være billigere for et behov som er avgrenset. Spørsmålet er ikke hva som er billigst, men hva behovet faktisk er.

Om tallene

Statens konsulentkjøp finnes i flere serier som ikke kan blandes: Tallene fra Stortinget gjelder statsforvaltningen i faste 2024-kroner, mens tallene Altinget gjengir fra statsregnskapet er i løpende kroner og dekker flere virksomheter. SSBs tall for IT-tjenester i 2024 er foreløpige, og IKT-tallene for virksomheter gjelder dem med minst ti ansatte i utvalgte næringer. Timeprisen kommer fra én markedsaktør, og kostnadssammenligningen er vårt eget overslag. Bemanningsbarometeret er bransjens egen statistikk.